Intervju med Thomas Cardin: «Denne CCC-en skal forberede meg til neste UTMB»

Thomas, hvorfor valgte du å løpe CCC etter Western States?

Jeg skulle egentlig løpe CCC i fjor, men takket nei for å prioritere verdensmesterskapet, som gikk mot slutten av sesongen. Så jeg har faktisk planlagt dette løpet i to år. Nå blir CCC en avslutning på den fine 2026-sesongen, og målet er å være så konkurransedyktig som mulig, altså å prøve å vinne løpet. CCC er også en del av planen videre, for neste år vil jeg løpe UTMB. CCC er det første steget i UTMB-prosjektet.

Betyr det at du neste år vil prøve deg på dobbelen Western States og UTMB?

Ja, og jeg er ikke den første som prøver på den kombinasjonen. Men neste år blir UTMB først og fremst en form for oppdagelsesreise, tror jeg. Å prestere i UTMB er et langsiktig prosjekt. Jeg har ingen grunn til å forhaste meg. Jeg er 30 år, og når jeg ser Ludovic Pommeret fortsatt være motivert og prestere på sitt nivå i den alderen, tenker jeg at jeg har god tid. På denne distansen teller erfaringen noen ganger mer enn friske bein og ung alder.

Du gikk ganske raskt opp til 100 miles og har allerede hatt en svært innholdsrik sesong. Er det en utfordring før CCC?

Det er også noe av det usikre ved årets CCC. Siden starten av året, og faktisk helt siden begynnelsen av desember i fjor, har jeg løpt ganske mange konkurranser. CCC blir min fjerde ultra på over 100 kilometer, og siden dette er mitt første år på så lange distanser, er det vanskelig å vite hvor godt kroppen har hentet seg inn etter belastningen. Treningsøktene har gått bra, med mye høydemeter og mye fjell, men jeg vet ikke om kroppen holder i ti timer med langvarig, hard belastning. Det får vi snart svar på, og så kan vi ta lærdom av det før neste år.

Jeg har heller ikke lyst til å ta unødvendig risiko, og tror jeg lar de andre stå for risikotakingen.

Hvordan har kroppen svart så langt?

Jeg føler meg i god form. Jeg har hentet meg godt inn etter Western States, og har hatt gode bein i nesten seks måneder. Jeg ble skadet tidlig på året, og noen småskader kom i tillegg til den første, men etter hvert har jeg klart å bli helt smertefri. Jeg har hatt en solid oppkjøring og tilbrakt mange timer i fjellet, så jeg er trygg før CCC. Men jeg kommer ikke til å ta veldig store sjanser. Jeg skal ikke presse meg for å finne grensen, bare prøve å gjennomføre det mest solide løpet jeg kan.

Tar det bort litt press før CCC at du lyktes i din første Western States?

Sesongen er allerede vellykket, uansett hva som skjer nå. Men CCC er et stort løp, et av årets mest konkurransepregede på 100-kilometersdistansen, og det blir fantastisk. Derfor gleder jeg meg veldig. Hvis jeg vinner, blir det prikken over i-en. Men om jeg har en dårlig dag, vil jeg likevel være fornøyd med sesongen, der jeg har lært og fått til mye. Jeg stiller til start med stor tro på egne evner, ikke nødvendigvis på at jeg kan vinne, men på at jeg kan håndtere ti timers belastning og levere på internasjonalt nivå på denne distansen. Jeg har heller ikke lyst til å ta unødvendig risiko, og tror jeg lar de andre stå for risikotakingen. Selv vil jeg bare være den kloke løperen.

© UTMB

Men kan det at du allerede har hatt en så god sesong, legge ekstra press på deg?

I 2024 hadde jeg også en veldig god sesong. Jeg gikk fra den ene oppturen til den andre, men det gir egentlig ikke mer press for hver gang. Snarere bygger det selvtillit, og det oppstår en positiv spiral. På startstreken kan man noen ganger føle seg uovervinnelig, eller rett og slett veldig sterk. Jeg stiller til start i CCC med stor tro på egne evner, uten å tro at jeg er bedre enn de andre. Jeg vet bare at jeg kan løpe 100 kilometer raskt i fjellet. Og hvis noen er bedre enn meg på fredag, er det flott for dem. Jeg blir oppriktig glad på deres vegne, og glad for å kunne lære av noen som er sterkere enn meg.

Benjamin Roubiol er også en av kandidatene til seieren. Hva tenker du om det?

Jeg er veldig glad for å møte ham igjen. Det er en person jeg setter utrolig høyt, og som jeg har et vennskap med. Vi har ikke løpt mot hverandre i år. Jeg vet at han deler mange av de samme verdiene som meg, og at vi kan få en fin konkurranse sammen, fordi nivået vårt er ganske likt. Vi ser begge på den andre som en som hjelper oss å strekke oss lenger, ikke som et hinder på veien mot seieren.