Intervju med Sylvain Cachard før OCC i UTMB 2026: «Som et barn foran juletreet»

Franske Sylvain Cachard (HOKA og ALLTRICKS) er en av favorittene i OCC, som starter i morgen klokken 08.15 fra Orsières i Sveits. Grenoble-løperen har funnet formen på riktig tidspunkt etter en krevende sesongstart, der en fotskade tvang ham til å ta fire måneders løpepause. Det som først så ut som et tilbakeslag, kan vise seg å bli en fordel. Alt peker i riktig retning for 17.-plassen fra 2024, men konkurransen blir knalltøff over 60 kilometer og 3500 høydemeter. Intervjuet er gjort i Chamonix.

Sylvain, hvilken følelse og form kommer du til Chamonix med før årets OCC i UTMB 2026?

Jeg føler meg bra, selv om den første delen av sesongen var vanskelig. Når man er skadet, kan man ikke løpe, og man har vondt fra man står opp til man legger seg. Selv om jeg har andre ting i livet mitt, er det utrolig godt å kunne løpe hver dag og gjøre som man vil. Så siden midten av juni, da jeg kunne begynne å løpe igjen, har det vært en skikkelig opptur.

Jeg er derfor inne i en god periode, både fysisk og mentalt, før OCC. Sierre-Zinal gjorde meg veldig godt, med 12.-plass. Det var en god test, kan vi si, for å se hvor jeg sto når det gjaldt konkurransefart. Nå må jeg få ut mer av det. Men resultatet i Sierre-Zinal ga meg et stort moralsk løft, og gjorde det mulig å få bekreftet at treningen hadde fungert.

Tror du at du kan gjøre det bedre enn i 2024?

Siden Sierre-Zinal har treningsøktene vært svært lovende. Jeg har hatt noen kjempefine langturer med en kompis hjemme i Chartreuse. OCC er både noe jeg gruer meg til, fordi det blir 60 kilometer mot verdens beste, og noe jeg gleder meg enormt til. Det ligger ikke helt i min stil å være ambisiøs, men jeg er inne i en periode der jeg vet at alt har fungert bra. Jeg føler meg litt som et barn foran juletreet. Det ligger gaver der, men jeg vet ikke hva som er inni dem. Samtidig har jeg gode følelser, bedre enn jeg har hatt på lenge.

Hvordan vil du legge opp løpet?

Som en lang tempoetappe. Man kan si at terrengløp er en fellesstart, men alle løper egentlig på tid. Man konkurrerer først og fremst mot seg selv. Det er ikke som et sykkelritt. Jeg har tenkt å holde min egen fart, og jeg har gjennomført nok økter til å kjenne og kontrollere den. Hvis jeg klarer å holde den hele veien, bør det kunne bli et bra resultat. Jeg skal løpe mitt eget løp og ha det så gøy som beina og dagsformen tillater.

Vanligvis får du en liten knekk etter Sierre-Zinal. Blir det annerledes i år?

Ja, fordi jeg vanligvis går inn i Sierre-Zinal som et hovedmål. Slik var det i 2023 og 2024. I 2022 var Sierre-Zinal ikke like viktig, siden EM ventet. Derfor kom jeg litt på hælene til OCC etterpå. I 2025 var det VM, som fortsatt er det beste løpet mitt til nå, med niendeplass individuelt. Når jeg satser på en konkurranse, klarer jeg alltid å prestere godt. I år trappet jeg svært lite ned før Sierre-Zinal, siden det egentlig ikke var et hovedmål. Nå har jeg derimot gjort nesten ingenting i ti dager, og det begynner å bli lenge.

Du sier ofte at du baserer løpene dine mer på intensjoner enn resultater. Hva mener du med det?

Når du er alene i fjellet, er det ingenting som betyr mer enn intensjonen. Du tenker ikke på resultatet. Jeg tror det er en nybegynnerfeil å være mest opptatt av resultatet på forhånd. Med dette startfeltet i OCC er det svært få som gjør den feilen, for vi er alle erfarne utøvere. Ingen vil gi fra seg plassen sin, og ingen penger i verden kan måle seg med innsatsen vi kommer til å legge ned i morgen, på 200 prosent.