Intervju med Simon Paccard, nummer fem i UTMBs CCC: «Vi skal fortsette å jobbe for å nærme oss toppen»

Annecy-løperen Simon Paccard (26) ble beste franske løper i UTMBs CCC 2026 med tiden 10.50.59 og femteplass, foran de andre franske favorittene Thomas Cardin og Benjamin Roubiol. Salomon-utøveren forteller om et sterkt gjennomført løp.

Simon, det ble snakket mye om Thomas Cardin og Benjamin Roubiol som franske favoritter i CCC, mens du nesten ble glemt …

Nei, dere hadde ikke glemt meg. Det er helt naturlig å trekke fram Benjamin og Thomas, som er referanser på dette nivået, og ingen kunne vite at det skulle gå galt for dem. For min del var dette et av sesongmålene mine, selv om jeg også ville gjøre et godt løp hjemme i Annecy, på 60-kilometeren i MaXi-Race, der det for øvrig gikk bra. Jeg er veldig fornøyd med løpet her. Det gleder meg virkelig, og det bekrefter at jeg også kan levere et godt løp på 100-kilometersformatet. Det var nettopp det jeg kom hit for.

Fulgte du med på det som skjedde foran deg underveis, og begynte du å tro på pallen?

Nei, jeg holdt først og fremst fokus på meg selv. Den opprinnelige planen skulle ta meg til Champex-Lac. Etter det var mye ukjent for meg, på en distanse jeg ennå ikke behersker. Fra Champex prøvde jeg å være med helt framme i motbakkene, men på balkongstiene og ned mot La Fouly løp jeg litt for fort. De tre første løp enda raskere enn meg på den delen, og de var virkelig umulige å hente. Til slutt fulgte jeg egentlig mer med bakover, for jeg visste at de fem løperne bak meg lå innenfor fem minutter. Da måtte jeg holde hodet kaldt og holde meg til mitt eget løp. Men alt gikk ganske bra, og jeg er veldig fornøyd.

Hvilken betydning fikk det for strategien din at stigningen til La Flégère ble tatt ut av løypa?

Det var egentlig en fordel for meg, siden jeg ser på meg selv som en løper for korte, harde bakker. Jeg liker løyper som er litt mer lekne, mer tekniske og mer kuperte, og den nye avslutningen passet meg derfor godt, tror jeg. Etter stigningen til Béchard kjente jeg at jeg fortsatt hadde mye å gå på. Jeg fikk en ny giv og hadde virkelig krefter igjen, så kanskje hadde heller ikke stigningen til La Flégère vært noe problem …

Var topp fem et hemmelig mål du hadde i bakhodet?

På den klassiske løypa var planen å løpe på rundt 10.30 og dermed sikte mot topp ti. Så topp fem er utrolig. Pallen var utenfor rekkevidde. De foran var fortsatt for sterke for meg, men vi skal fortsette å jobbe og prøve å nærme oss topplasseringene.

CCC blir noen ganger sett på som et springbrett til neste nivå. Er det slik du ser på løpet?

Jeg vil ikke ta ting på forskudd. Etter min mening går mange litt for raskt fra 100 til 160 kilometer. Det betyr tross alt dobbelt så mange timer med belastning. Overgangen min til UTMB skal skje gradvis, kanskje begynner jeg med distanser på rundt 120 kilometer. Jeg er fortsatt svært konkurransedyktig på kortere distanser, opp til 85 kilometer. 100 miles frister meg ikke ennå. Jeg har lyst til å jobbe med farten og skaffe meg mer erfaring på 100-kilometersformatet, men 100 miles er fortsatt et mål på sikt. Jeg oppdaget terrengløping gjennom UTMB. Det er løpet man drømmer om, og det har fortsatt en mytisk status. Om rundt tre år tror jeg at jeg vil rette blikket mot det løpet, men foreløpig er det ikke planen.

Vi så Golden Tickets til Western States bli delt ut til de tre første i CCC. Hvis en av dem skulle trekke seg, kan du arve en av billettene. Hva ville du gjort hvis det skjer?

Det er et godt spørsmål. Jeg vil ikke tenke på det i dag. Jeg vet at Hans Troyer kommer til å bruke billetten, men jeg vet ikke med de to andre. Jeg tror det fortsatt er litt tidlig for meg å løpe en så rask 100 miles. Miljøaspektet må også tas med i vurderingen. Jeg får mindre og mindre lyst til å fly.

Du nevner miljøet. Du har fulgt debatten om fotavtrykket fra UTMB-uka, som kanskje kan bli satt på spill i framtiden. Hva er ditt syn på saken som utøver?

Jeg synes det er bra å stille de vanskelige spørsmålene og å utfordre ting, men det betyr ikke at alt må avlyses. Terrengløping er fortsatt en ren idrett sammenlignet med mange andre. Vi utøvere er klare til å jobbe sammen med UTMB om dette for å redusere fotavtrykket ytterligere. Det er klart at arrangementet har vokst til et omfang som er vanskelig å kontrollere. Vi må finne de riktige tiltakene i samarbeid med alle berørte, ikke minst innbyggerne, for å forstå hva de forventer. Det ville være synd å gå glipp av en så flott folkefest.