Grand Raid de La Réunion, historien om en legende

Fra 15. til 18. oktober arrangeres den 34. utgaven av Grand Raid de La Réunion. Lenge før ultraløp ble allemannseie, skrev dette løpet seg inn i historien på de kronglete stiene på Île Intense. Terrenget, stemningen og atmosfæren gjør løpet helt unikt. Tusenvis av trailløpere drømmer om å stille til start, mange får kjenne hvor tøft det er, men vender ofte tilbake for å fullføre og til slutt erobre det. Vi dykker ned i historien til dette legendariske oversjøiske løpet, som enhver trailløper bør ha på ønskelisten minst én gang i livet.

Grand Raid de la Réunion er uten tvil et av de mest myteomspunne ultraløpene på terminlisten. Det skyldes løpets egenart, den uforlignelige stemningen og vanskelighetsgraden i de fem distansene. Den mest kjente og fryktede av dem er Diagonale des Fous, som krysser øya fra sør til nord over rundt 100 miles, avhengig av utgaven. I år er distansen satt til 180 km med 10 200 høydemeter. Likevel er dette først og fremst en folkefest, til tross for alle utfordringene.

Et løp inspirert av Cross du Mont Blanc

Løpet ble til på initiativ fra Jean-Jacques Mollaret, tidligere medlem av fjellredningstjenesten PGHM i Chamonix. Etter å ha bodd flere år på øya hentet han inspirasjon fra Cross du Mont-Blanc da han i 1988 startet Cross du Piton des Neiges, Réunions første fjelløp.

Overbevist om at det var mulig å gå enda lenger og krysse hele øya, etablerte han i 1989, sammen med venner og etter rekognosering av stier på GRR2, den lange fotturen Marche des Cimes. Løpet krysset hele La Réunion. 500 løpere fullførte de 112 kilometerne og 5400 høydemeterne. Året etter skiftet løpet navn til Grande Traversée (126 km og 5000 høydemeter), med nesten dobbelt så mange deltakere. I 1993 ble løpet til Course de la Pleine Lune (129 km og 6600 høydemeter), og færre enn 450 løpere stilte til start. I 1994 fikk løpet sitt endelige navn, Grand Raid (130 km og 6900 høydemeter). En journalist døpte det «Diagonale des Fous», et kallenavn som skulle bli stående og som sier mye om hvor krevende løpet er.

En ekstremt krevende og teknisk løype

Terrenget på La Réunion er helt spesielt og har lite til felles med det lettløpte underlaget på for eksempel UTMB Mont-Blanc. Stiene er fulle av røtter, steiner, brostein og ujevne trinn hugget ut i jord eller fjell. På denne løypa sier man ofte at det går raskere oppover enn nedover. I tillegg kommer mikroklimaene: På bare 200 høydemeter kan du gå fra kvelende varme til bitende kulde, avbrutt av tett tåke.

Under så skiftende forhold får kroppen kjørt seg, og det skyldes ikke bare det skarpe terrenget. Heldigvis kan løperne i dette infernoet lene seg på den utrolige og ubeskrivelige støtten fra lokalbefolkningen, som gjennom årene har gjort Grand Raid til en del av øyas kulturarv. Rundt hver sving står folk klare med heiarop, som om de dukker opp fra ingensteds.

Uten staver, og langt fra enkelt

Skal du triumfere, eller bare komme deg til mål, må du ta noen forholdsregler. Først må du håndtere den trykkende, fuktige varmen, som begrenser innsatsen og tvinger deg til å senke farten. Inne i cirquene blir stigningene brattere og glattere, ofte fulle av røtter, steiner og andre hindringer som krever full konsentrasjon, særlig i utforkjøringene. Og på løpene på La Réunion er staver forbudt av hensyn til stiene. Det er en avgjørende faktor å ta høyde for i treningen.

Det kan også være smart å trene på fartsøkninger, slik at du klarer å gå tilbake til løping på partiene der terrenget tillater det. Bratt, teknisk og langt, i varmen, oppsummerer godt treningen som kreves for å overleve Diagonale des Fous. GR20 midt på sommeren kan for eksempel være utmerket forberedelse, i likhet med Pyreneene, Beaufortain og stiene i Caroux-massivet, som Antoine Guillon kjenner ut og inn. Han er en av Grand Raids store profiler, med seier i 2015 og sju pallplasser.

Fra lokal dominans til internasjonale superstjerner

Resultatlistene i Grand Raid forteller også en tydelig historie: Dette spesielle løpet var lenge de lokale løpernes domene. De kjente det lumske og særegne terrenget bedre enn noen andre.

Gilles Trousselier (to seire), Jean Philippe Marie-Louise (fire seire), Patrick Maffre (tre seire), Paul-Cléo Libelle (to seire), Richeville Esparon (to seire), Thierry Techer (to seire), Thierry Chambry, og Pascal Parny (to seire), alle lokale løpere, dominerte de 20 første utgavene av Diagonale des Fous før trailens moderne proffer begynte å erobre øya mot slutten av 2000-tallet.

Julien Chorier (to seire), Kilian Jornet (to seire), Benoît Girondel (to seire) og François d’Haene (fire seire) er blant dem. Ludovic Pommeret, Aurélien Dunand-Pallaz, Benat Marmissolle, Mathieu Blanchard og Baptiste Chassagne har siden sluttet seg til denne rekken.

På kvinnesiden har heltinner som Corinne Favre (tre seire), Karine Herry (to seire), Nathalie Mauclair (to seire), Andrea Huser (to seire), Emilie Lecomte (to seire), Jocelyne Pauly, Emilie Maroteaux, Manon Bohard, Blandine l’Hirondel og amerikanerne Katie Schide og Courtney Dauwalter ennå ikke klart å fortrenge den utrolige Marcelle Puy, den lokale ikonen som vant løpet fem ganger.

Fem distanser for ulike nivåer

Grand Raid de La Réunion arrangeres i dag over fem distanser, fra den lange Diagonale for de mest erfarne til Mascareignes, med Zembrocal Trail-stafetten og Métis Trail, som kom på programmet i 2024, imellom.

Grand Raid: 180 km / 10 200 høydemeter

Løypa endres nesten hvert år, enten etter arrangørenes ønsker eller på grunn av miljø- og trafikkhensyn. I år fikk Diag’-tilhengerne nærmest et lite traume da passasjen gjennom Cilaos ble fjernet, blant annet på grunn av trafikale begrensninger rundt Gueule Rouge-tunnelen. For de faste deltakerne er det en stor endring. Salazie og Hell-Bourg blir nå sentrale punkter, og 2026-utgaven blir den lengste i løpets historie.

Etter den brutale stigningen til Coteau Kerveguen skal løperne ikke lenger ned mot Le Bloc og Cilaos. De svinger østover via Cap Anglais og stuper inn i den fuktige Salazie-cirkusen.

Derfra går ferden videre opp mot Plaine des Merles og inn i den berømte, ville Mafate-cirkusen via Sentier Scout. Deretter venter den beryktede stigningen til Maïdo, 2000 høydemeter på 13 km, før løypa følger den vanlige avslutningen mot Stade de la Redoute i Saint-Denis, der målstreken ligger.

Løypa i detalj

Trail de Bourbon: 106 km / 6200 høydemeter

Navnet på løpet henter røttene sine fra øyas historie. Den ble kalt Île Bourbon i 1642 og utviklet seg til et samfunn preget av blanding og konflikter, etter ankomsten av kolonister og malagassiske, indiske og kinesiske slaver.

Trail de Bourbon starter fortsatt i Cilaos, med de første mytiske kilometerne og en umiddelbar stigning over Taïbit-passet. Løypa er litt endret i Mafate-cirkusen: Etter nedstigningen via Sentier Scout går løperne gjennom La Plaque, Ilet à Bourse, Grand Place, La Roche Ancrée og Roche Plate før de når foten av Maïdo, basecampen i Ilet Savannah, Chemin des Anglais og den siste målgangen på La Redoute.

Mascareignes: 74 km / 3800 høydemeter

Løypa starter i Hell-Bourg, går ut av Salazie-cirkusen via Sentier Scout og ned i Mafate-cirkusen. Etter å ha krysset Mafate kommer løperne tilbake til kysten og fortsetter mot mål på Stade de la Redoute i Saint-Denis.

Zembrocal Trail: 160 km / 8460 høydemeter

Denne stafetten for fire løpere krysser øya i lag og etapper på 37, 35, 49 og 39 km. Starten går i Saint-Joseph, og løpet gir deltakerne en forsmak på Diagonale des Fous. I 2026 forsvinner også her passasjen gjennom Cilaos, og både distansen og høydeforskjellen øker som følge av den nye løypa.

Métis Trail: 51 km / 2500 høydemeter

Dette løpet ble lansert i 2024 for å gjøre arrangementet tilgjengelig for flere. Mellom Saint-Paul og Saint-Denis får de 700 deltakerne som trekkes ut i lotteriet, en smakebit på Grand Raid og en unik opplevelse gjennom den praktfulle øya La Réunion, med historiske og spektakulære steder langs løypa.

Program for Grand Raid 2026, lokal tid

Torsdag 15. oktober kl. 17.00

Start Zembrocal Trail, Saint-Joseph

Torsdag 15. oktober kl. 22.00

Start Diagonale des Fous, Ravine Blanche, Saint-Pierre

Fredag 16. oktober kl. 01.00

Start Mascareignes, Hell-Bourg

Fredag 16. oktober kl. 20.00

Start Trail de Bourbon, Cilaos

Lørdag 17. oktober kl. 06.00

Start Métis Trail, Saint-Paul

RESULTATER FRA DIAGONALE DES FOUS

År	Mannlig vinner	Kvinnelig vinner
1989	Gilles Trousselier (Frankrike)	Marie Thérèse Maussion (Frankrike)
1990	Gilles Trousselier (Frankrike)	Guylène Calpetard (Frankrike)
1991	Gilles Trousselier og Patrick Maffre (Frankrike)	Marie Annick Laudes (Frankrike)
1992	Jean-Philippe Marie-Louise (Frankrike)	Mireille Sery og Thérèse Derolez (Frankrike)
1993	Patrick Maffre (Frankrike)	Régine Étienne (Frankrike)
1994	Jean-Philippe Marie-Louise (Frankrike)	Mireille Sery (Frankrike)
1995	Jean-Philippe Marie-Louise (Frankrike)	Marcelle Puy (Frankrike)
1996	Jean-Philippe Marie-Louise (Frankrike)	Josiane Catois (Frankrike)
1997	Patrick Maffre (Frankrike)	Émilie Coulomb (Frankrike)
1998	Paul-Cléo Libelle (Frankrike)	Corinne Favre (Frankrike)
1999	Paul-Cléo Libelle (Frankrike)	Mireille Sery (Frankrike)
2000	Thierry Techer og Gilles Diehl (Frankrike)	Corinne Favre (Frankrike)
2001	Pascal Parny (Frankrike)	Corinne Favre (Frankrike)
2002	Thierry Técher (Frankrike)	Marcelle Puy (Frankrike)
2003	Richeville Esparon (Frankrike)	Simone Kayser (Nederland)
2004	Richeville Esparon (Frankrike)	Alexandra Rousset (Frankrike)
2005	Charles Fontaine (Frankrike)	Sandrine Béranger (Frankrike)
2006	Christophe Jacquerod (Sveits) og Vincent Delebarre (Frankrike)	Karine Herry (Frankrike)
2007	Thierry Chambry (Frankrike)	Marcelle Puy (Frankrike)
2008	Pascal Parny (Frankrike)	Marcelle Puy (Frankrike)
2009	Julien Chorier (Frankrike)	Emilie Lecomte (Frankrike)
2010	Kilian Jornet (Spania)	Marcelle Puy (Frankrike)
2011	Julien Chorier (Frankrike)	Karine Herry (Frankrike)
2012	Kilian Jornet (Spania)	Emilie Lecomte (Frankrike)
2013	François D'Haene (Frankrike)	Nathalie Mauclair (Frankrike)
2014	François D'Haene (Frankrike)	Nathalie Mauclair (Frankrike)
2015	Antoine Guillon (Frankrike)	Nuria Picas (Spania)
2016	François D'Haene (Frankrike)	Andrea Huser (Sveits)
2017	Benoît Girondel (Frankrike)	Andrea Huser (Sveits)
2018	François D’Haene og Benoît Girondel (Frankrike)	Jocelyne Pauly (Frankrike)
2019	Grégoire Curmer (Frankrike)	Sabrina Stanley (USA)
2020	Avlyst på grunn av covid-19	Avlyst på grunn av covid-19
2021	Ludovic Pommeret og Daniel Jung (Italia)	Emilie Maroteuax (Frankrike)
2022	Benat Marmissolle (Frankrike)	Courtney Dauwalter (USA)
2023	Aurélien Dunand-Pallaz (Frankrike)	Katie Schide (USA)
2024	Mathieu Blanchard (Frankrike)	Manon Bohard (Frankrike)
2025	Baptiste Chassagne (Frankrike)	Blandine L’Hirondel (Frankrike)