Intervju med Frédéric Tranchand, vinner av OCC 2026: «Å vinne i Chamonix skaper virkelig oppmerksomhet»

På sin første start under UTMB-uken, og i et så langt løp, gjorde Frédéric Tranchand, verdensmester i kort terrengløp i 2025, ingen ting halvveis da han dominerte årets OCC (60 km og 3500 høydemeter). Noen uker etter prestasjonen forteller Merrell-løperen mytrails.com om den oppsiktsvekkende seieren.

Frédéric, hvordan har du fått fordøyd denne OCC-seieren?

Det var et stort mål for sesongen min, kanskje enda mer enn det. Så først og fremst var jeg veldig fornøyd med å ha klart det. Jeg var også fornøyd med måten det skjedde på, ved at jeg tok en viss ledelse tidlig og beholdt den helt til mål. Det var skikkelig gøy. I dag forstår jeg bedre hvilken betydning og rekkevidde denne seieren har. I terrengløpsmiljøet er det en stor referanse å vinne et av UTMB-løpene. Man får maksimal synlighet og gjennomslagskraft. Det skaper virkelig oppmerksomhet å vinne i Chamonix. Selv setter jeg kanskje fortsatt VM-tittelen i kort terrengløp fra 2025 høyere, selv om den skapte mindre oppmerksomhet.

Når du sier at det var et av sesongens mål, kanskje enda mer enn det, hva mener du egentlig? Er det et karrieremål å vinne et av løpene under UTMB Mont-Blanc?

Jeg tror det å kunne krysse av for en OCC, selv over flere år, er et mål for alle terrengløpere i løpet av karrieren. Jeg var ganske forsiktig før start, fordi det tross alt er en ganske lang distanse, og jeg ville være sikker på at jeg var godt nok rustet. Fram til da hadde jeg løpt kortere konkurranser, og for meg var OCC allerede ultraløp. Det er tross alt 60 km og mer enn 3500 høydemeter, så jeg hadde stor respekt for løypa. Jeg følte meg kanskje ikke klar til å gjøre det med en gang, og derfor tok det flere år før jeg tok steget og prøvde meg.

Jeg antar at den lange distansen påvirket både forberedelsene og treningen din. Hvordan forberedte du deg til løpet?

Jeg flyttet til Argentière, ikke langt fra Chamonix, i mai 2026. Jeg bodde i kollektiv for å bli kjent med terrenget og løypa. Dermed kunne jeg forberede meg skikkelig til akkurat dette løpet. VM i fjor var nesten sammenlignbart når det gjelder løpstid, med et avvik på 20–30 minutter. Jeg kom derfor ikke helt uforberedt, og kunne følge en nesten identisk oppkjøring: sesongstart med skyrunning-løp om våren, en sommerperiode uten konkurranser, men med spesifikk trening mot OCC. Jeg hadde lange turer i fjellet og trente virkelig målrettet i OCC-løypa. Det var partier jeg kjente ut og inn, så jeg tror det ga meg en liten ekstra fordel.

Kjente du på presset som følger med å stille til start som verdensmester?

Jeg har blitt vant til det. I hvert løp jeg stiller opp i, blir jeg ofte presentert som favoritt og regjerende verdensmester. Så jeg var forberedt på det, og det påvirket meg ikke særlig.

Du begynte på toppnivå med orientering, før du gikk videre til skyrunning og kort terrengløp. Åpner OCC-seieren døren til en ny karriere innen ultraløp?

Kanskje ikke en ny karriere, men det ville vært en logisk fortsettelse. Det bekrefter at jeg kan prestere på litt lengre distanser. Jeg merker godt at jeg nå har stadig mindre sjanse til å kjempe med de beste på kortere distanser, for eksempel i Golden Trail Series. På distanser fra 45 til 60 km fungerer jeg derimot virkelig godt: Jeg klarer å disponere løpet, gi alt og holde hele veien. Det var kanskje ikke tilfelle for to eller tre år siden.

Hvordan var de to–tre dagene etter OCC? Fikk du nytt arrangementet?

Helt ærlig var det et godt kompromiss å bo på stedet, men i passe avstand fra Chamonix. Hver kveld kunne jeg sove hjemme, og dagen etter løpet kunne jeg svare på ulike henvendelser. Resten av helgen var roligere, og jeg kunne følge med ute i løypene til de andre løpene, blant annet for å heie på kollektivkameratene mine i CCC, i regnet og på den siste stigningen. Eller følge UTMB hjemmefra.

Er dette distanser som inspirerer deg, eller virker de utenkelige?

Det er helt klart inspirerende, det er det ingen tvil om. Men prestasjonsmessig er det ganske annerledes. Å disponere et løp som varer i 20 eller 24 timer er noe helt annet. Jeg kunne selvfølgelig ikke ha stormet av gårde i den første stigningen. Men en dag skal jeg prøve meg, det har jeg lyst til. Om jeg vil kunne prestere på det nivået, er en annen sak. Det finner man ikke ut før man har prøvd. Foreløpig vil jeg ikke spre meg for mye.

Hvordan ser resten av 2026-sesongen ut?

Jeg hadde forpliktet meg til verdensserien i skyrunning. Derfor har jeg to løp igjen på programmet, blant annet finalen i Spania 7. november.

Hva skal du gjøre i vinter? Stadig flere terrengløpere begynner med skialpinisme. Gjelder det deg også?

Jeg bodde mange år i Skandinavia, særlig i Finland, da jeg drev med orientering, og der oppdaget jeg langrenn. Den vanen har jeg beholdt, i tillegg til litt topptur på ski, men ikke for mye fordi jeg er redd for å bli skadet. Jeg liker å variere mellom ulike idretter gjennom året, med terrengsykkel og landeveissykkel i sesongen. Om vinteren har jeg også to styrkeøkter i uka.

Hva har orienteringen tilført måten du angriper terrengløp på?

Nesten alle utøvere på min alder kom fra en annen idrett. I dag spesialiserer unge løpere seg tidlig på terrengløp. Jeg kommer fra orientering, og det har formet meg. Jeg har faktisk fulgt et strengt, strukturert og seriøst treningsopplegg i mer enn 20 år. Den erfaringen hjelper meg i dag. Orienteringen gir meg også et klart fortrinn når det gjelder å lese terrenget, for eksempel når det ikke finnes noen tydelig sti over en rygg eller opp mot en topp. Den hjelper meg med å velge de beste linjene, eller finne sporet der det er lettest å løpe.