Løping i kulda: bra eller dårlig for helsa?

«Skal du løpe i denne kulda? Er du helt gal? Du kommer til å bli syk, og det kan da umulig være bra å anstrenge seg i slikt vær!» De velmente rådene fra mamma eller kjæresten din springer ut av et ønske om å beskytte deg mot den fryktelige faren vinteren utgjør for den lille, skjøre kroppen din, men de har likevel lite for seg. Mens de som ikke driver med utendørsidrett frykter å bli syke eller skade helsa ved å slite seg ut ute om vinteren, er kulda ikke den fienden mange tror.

Kulde, ja, men hvilken kulde?

«Kulda vi har her i Vest-Europa, er ikke noe problem fordi den ikke er ekstrem», mener Guillaume Millet, doktor i treningsfysiologi og ekspert på ultraløping. «Problemene begynner under minus 15 °C.» Slike temperaturer er ganske sjeldne i Frankrike og berører derfor svært få idrettsutøvere. De som bor i fjellet, kan møte på denne typen kulde, men forholdene er fortsatt unntaksvise. I Vest-Europa er kulda vi vanligvis møter, derfor ingen reell helserisiko.

Kulda er et falskt problem

Når vi utsettes for kulde, tilpasser kroppen seg for å holde temperaturen rundt 37 °C. Dette kalles varmeproduksjon, eller termogenese.

• Blodårene like under huden trekker seg sammen (vasokonstriksjon) for å redusere blodtilførselen og begrense varmetapet

• Hjertet trenger mer oksygen, samtidig som musklene får mindre blodtilførsel.

• Vi begynner å skjelve, og hårene reiser seg for å danne et tynt lag med varm luft mot huden

• Pusten og urinproduksjonen endres

• Energiforbruket øker

Alle disse reaksjonene inngår i kroppens strategi for å produsere varme under krevende værforhold. Hvorfor skulle vi da begrense den fysiske aktiviteten når anstrengelsen i seg selv bidrar til å skape varme? «Vi blir raskt varme når vi løper. Den eneste forholdsregelen er å dekke til hender, føtter og hode», sier Guillaume Millet.

I praksis betyr det at man ikke går ut i shorts og T-skjorte i snøvær eller kuldegrader, men kler seg riktig for å holde akkurat passe på varmen uten å pakke på seg så mye at man svetter unødig. Den beste indikatoren på om du har kledd deg godt nok for en vintertur, er at du kjenner deg litt kald når du går ut døra og de første ti minuttene av løpeturen. Fryser du lett, kan du starte med ett lag for mye og ta det av så snart du blir for varm. Bruk hansker, lue eller pannebånd og gode sokker.

Når det gjelder det økte energiforbruket som termogenesen skal føre til, er det svært begrenset: Det utgjør bare 5 til 10 prosent av det totale kaloriforbruket i hvile. Når vi løper, stiger kroppstemperaturen, og kroppen slutter derfor å skjelve og bruke denne ekstra energien. Det økte energiforbruket kommer da fra selve treningen, ikke fra termogenesen. Trening i kulde er altså ikke noe problem, snarere tvert imot!

Gjentatte økter i streng kulde kan bli et reelt problem

Bortsett fra de ekstreme forholdene vi allerede har nevnt, med temperaturer under -15 °C, kan gjentatte anstrengelser i kulde bli helseskadelige. «Et av problemene som kan oppstå, er når utøveren jevnlig anstrenger seg i kulde, slik langrennsløpere og skiskyttere gjør», forklarer Guillaume Millet. «Mange langrennsløpere bruker faktisk Ventoline for å behandle astma som skyldes gjentatt trening i kulde.»

Lungene er nemlig organet som blir mest utsatt når lufta er kald og tørr. En løsning kan være å puste gjennom en «maske», for eksempel en hals som trekkes opp over nesa. Løpere som ofte utsettes for kulde, særlig de som bor og trener i fjellet året rundt, kan ha mye å hente på å bruke en slik strategi.

Med unntak av ekstreme forhold eller spesielle treningssituasjoner er kulda altså ikke så farlig som mytene, og den alltid bekymrede mammaen din, skal ha det til. Med riktige klær kan du trygt løpe gjennom vinteren i Frankrike … så lenge du også passer på andre faktorer, som holke, som kan føre til noen smertefulle akrobatiske øvelser!