Gordy Ainsleigh, rytteren som løp

Gordy Ainsleighs prestasjon

Klokken 04.50 denne morgenen, 3. august 1974, forlater Gordy Ainsleigh området rundt Squaw Valley, noen minutter før hestene. Det året står 198 ryttere og hestene deres på startstreken i Tevis Cup. Ainsleigh er alene til fots, etter at hesten hans hadde måttet bryte i 2023. Ti minutter senere begynner rytterne også ferden gjennom fjellene. Rittet ble opprettet i 1955 av forretningsmannen Wendell Robie (bildet under), og er det eldste utholdenhetsrittet til hest. Løypa går fra området rundt Lake Tahoe til Auburn på stier gjennom Sierra Nevada, og skal fullføres på under 24 timer.

Hestene kontrolleres underveis og må godkjennes for å kunne fortsette. Ainsleigh kjenner denne verdenen ut og inn. Han fullførte Tevis Cup til hest i både 1971 og 1972. Men 3. august 1974 blir han den første løperen som fullfører løypa på under 24 timer. Fremfor alt blir han inspirasjonen bak et av verdens mest berømte løp, Western States 100-Mile Endurance Run.

Andre hadde allerede tilbake­lagt løypa til fots, men langt unna Gordys svimlende tid. I 1972 forsøkte nemlig 20 soldater seg på Western States Trail til fots, og sju av dem kom fram til Auburn. De brukte imidlertid mellom 45 og 47 timer. Gordy klarte å holde seg innenfor tidsgrensen som gjaldt for hestene. I 1977 begynte arven etter Ainsleigh å ta form: 14 løpere fra fire delstater deltok i den første offisielt arrangerte Western States Endurance Run, som fortsatt ble avviklet samtidig med Tevis Cup. Bare tre menn nådde Auburn.

© Western States 100 miles Endurance Run

Et gjennomtenkt prosjekt

I motsetning til enkelte historier som pynter på fortellingen om Gordy Ainsleigh og for eksempel hevder at hesten hans måtte bryte, slik at han fortsatte løpet til fots, var dette et grundig planlagt prosjekt. Overgangen til løping var forberedt av Gordy, som hadde deltatt i Castle Rock 50 i 1973. Han løp maraton på under tre timer. Det var Drucilla Barner, den første kvinnen som vant Tevis Cup og daværende sekretær for løpets organisasjon, som oppfordret Gordy Ainsleigh til å forsøke seg på den lange løypa. Etter bruddet i 1973 hadde han ikke lenger en hest som var i stand til å gjennomføre rittet.

Ainsleigh kjenner stiene godt. For å komme under 24 timer må han holde en gjennomsnittsfart på litt over 6 kilometer i timen. Stigninger i Sierra Nevada, bratte utforkjøringer, kløfter, varme og lange, isolerte partier utgjør allerede kjernen i det som senere skal bli Western States’ varemerke. Ainsleigh har ikke tilgang på den typen drikkestasjoner og support som finnes i moderne ultraløp, men han har planlagt nøye. Blant annet har han plassert flasker med sportsdrikk langs løypa på forhånd.

Tjuetre timer og 42 minutter etter start kommer Gordy Ainsleigh i mål. Western States regner siden denne dagen som den første utgaven i løpets historie: én startende, én fullfører. På det offisielle nettstedet til Western States Endurance Run blir denne arven fortsatt løftet fram.

En lidenskap som fortsatt lever

Selv om Gordy Ainsleigh ikke oppfant ultraløping, la han den dagen lista så høyt at prestasjonen fortsatt føles moderne. Det samme gjelder forberedelsene og nøyaktigheten hans. Soldatene som hadde forsøkt seg på distansen, brukte dobbelt så lang tid som ham.

Denne natur- og sportsentusiasten, som også er lege, har noe til felles med Kilian Jornet: Han vokste opp i fjellet, ble herdet av det krevende landskapet og har alltid søkt å utfordre egne grenser. Det er verdt å merke seg at løperen var regnet som en av de aller beste rytterne på den amerikanske utholdenhetsritt-scenen, før han ble kjent på stiene og etablerte seg som en legende innen løping.

Gordy er fortsatt en høyt verdsatt personlighet blant natur- og trailelskere. Smilet og innstillingen hans inspirerer fremdeles, og han deltar fortsatt i løp. Som 79-åring løper han fremdeles konkurranser, selv om han ikke lenger kan fullføre 100 miles, noe han selv beklager sterkt … I 2026 samlet en journalist fra Outside dette sitatet fra mannen som løp fra hestene: « Det deprimerer meg mest at jeg ikke kan gjøre det lenger. Jeg skulle så gjerne ha kunnet gjøre det igjen ». Han er fortsatt frivillig under Western States. Hvis du møter ham, så be om et bilde!

© Wikimedia