Ultraløpingens uimotståelige sirener: en hyllest til gradvis progresjon og måtehold

Det er en tydelig trend. Uansett idrett handler det stadig mer om «enda mer». Lengre, hardere. Ultraløping har blitt normen i en verden der «utfordring», «å sprenge grenser» og «prestasjon» setter tonen for idrettsutøverens hverdag. I terrengløping blir ultradistansene stadig vanligere og mer hverdagslige. Likevel er de lengste distansene langt fra ufarlige for kroppen og helsen.

Terrengløping er en krevende idrett

I løping generelt må man gi seg selv tid til å ta stegene som kreves for å utvikle seg uten å slite seg ut. I terrengløping er dette rådet enda viktigere å følge. Hvorfor? Fordi prestasjonsfaktorene er flere, og fordi lange og hyppige konkurranser påvirker kroppen kraftig. Terrengløping foregår på ujevnt underlag, noe som stiller store krav til muskler og sener, teknikk, mentale ferdigheter, utstyrskontroll, løpsstrategi og ernæring. Det tar nødvendigvis tid å lære å håndtere alle disse faktorene, fordi man må lære og bli godt kjent med seg selv.

Øk belastningen gradvis

Uansett nivå er treningsprinsippene de samme. Det som varierer, er belastningen, innholdet i treningen og tiden man trenger for å hente seg inn. Kort sagt handler det om å belaste kroppen jevnlig slik at den reagerer og tilpasser seg, og dermed blir sterkere ... uten skader, selvsagt!

Gradvis progresjon

Altfor ofte blir den oversett, eller rett og slett ignorert. Gradvis progresjon er et grunnleggende prinsipp i terrengløping. Utålmodighet må aldri styre treningen eller valg av mål. Å begynne med terrengløping og sikte mot en ultradistanse etter ett år er ganske enkelt uforsvarlig. Treningsbelastningen, i form av mengde, intensitet og spesifisitet, må økes gradvis fra én treningssyklus til den neste og fra én sesong til den neste.

I praksis betyr det at man øker antallet økter per uke og/eller mengden i hver økt. Fra ett år til det neste anbefales det ofte å ikke øke belastningen med mer enn 15 prosent. Man bør altså begynne med korte, eventuelt svært korte terrengløp, og slett ikke med en ultradistanse. En ultradistanse bør først planlegges etter noen års erfaring, når kroppen har rukket å tilpasse seg kravene som svært langvarig belastning i fjellet stiller.

Tenk over flere sesonger

Selv om beina kan være fulle av energi, må man tenke langsiktig og gi seg selv flere år til å utvikle seg og nå målene sine. For å utnytte potensialet fullt ut, altså prestere best mulig, holder det i massevis med to til tre mål per sesong. Måtehold gjør det mulig å ta sesong etter sesong uten å gi avkall på gleden eller helsen. Ved å øke treningsbelastningen litt etter litt, sesong for sesong, holder man seg unna skader og kan bygge et helhetlig, sunt og realistisk prosjekt. Med en flerårig strategi øker sjansene for å lykkes på en ultradistanse.

Feilene du bør unngå

1. La deg rive med av sosiale medier

Ultratrenden kan forklares med en rekke faktorer. Jakten på prestasjon og det å sprenge egne grenser, ønsket om et eventyr, riktignok et temmet eventyr med tanke på sikkerhetstiltakene arrangørene setter inn, behovet for å høre til i et fellesskap, sosial anerkjennelse og glorifiseringen av overmenneskelige utfordringer ... I tillegg kommer påvirkningen fra sosiale medier og treningsapper. Bare fordi en influenser stiller til start på en ultradistanse hver måned, betyr ikke det at du bør gjøre det samme. Bare fordi naboen løper 150 km i uka, betyr ikke det at du må løpe mer. Å holde fokus på seg selv, på det man faktisk ønsker, på balansen i livet og på realistiske mål er et helt grunnleggende utgangspunkt.

2. Kaste seg ut i det uten å tenke seg om

Terrengløping er en raskt avhengighetsskapende idrett som kan få deg til å løpe stadig mer og investere deg selv uten grenser. Likevel er det nødvendig å trene med omtanke for å unngå skader. Å oppsøke en idrettslege, stoppe når en smerte oppstår og bruke alternativ trening, altså flere ulike idretter, er råd det er verdt å følge hvis du vil løpe lenge med god helse.

Det verste er kanskje å melde seg på en ultradistanse uten å tenke gjennom konsekvensene, altså alt forberedelsene innebærer: treningsmengde, påvirkning på familie- og sosialliv, om et slikt mål lar seg kombinere med arbeidslivet, mental belastning ... En ultradistanse er ikke et lite løp. Det er et enormt fjell som skal bestiges.

3. Fikser deg på å «fullføre» i stedet for å glede deg

Altfor mange terrengløpere er mer opptatt av å bli «finishers» enn av å oppleve og nyte selve løpet. Det er veien som teller, ikke målet. Å forberede seg til og gjennomføre en ultradistanse skal skape glede og gode opplevelser, uavhengig av sluttresultatet. Når man ofrer gleden ved å drive med idrett for å konsentrere seg om målstreken, går man glipp av selve kjernen i idretten. Samtidig øker risikoen for å bli utålmodig, hoppe over viktige steg ... og bli skadet.