De ulike formatene i trailrunning

AD
Av Arnaud Didry

Publisert ons. 9. september 2026

Oppdatert ons. 9. september 2026

De ulike formatene i trailrunning
© Franck ODDOUX

Fra fjelløp til ultratrail, via skyrunning og vertikalkilometer: Her får du oversikten over de ulike formatene i trailrunning.

Å si at man driver med trail, er litt som å si at man løper. Greit, man snører jevnlig på seg løpeskoene, men hvor langt løper man egentlig? Siden trailrunning begynte å vokse fram i Frankrike tidlig på 2000-tallet, har sporten utviklet seg kraftig. I dag består den av et mangfold av formater ... og for utenforstående er det lett å gå seg vill! Her forklarer vi (nesten) alt om de ulike typene løp.

Fjelløp

Puristene kommer kanskje til å steile når de ser at vi inkluderer fjelløp i trailrunning-familien. Fjelløp er nemlig langt eldre enn trail. Fjellfolk løp allerede på høyfjellsstier for flere tiår siden, særlig i Sveits, og utfordret hverandre med varianter av: «Førstemann til toppen vinner!»

Dette er en svært atletisk disiplin som reguleres av nasjonale og internasjonale forbund, med et detaljert regelverk. Staver er for eksempel strengt forbudt. Det franske friidrettsforbundet (FFA) skriver at «fjelløp er en del av "terrengløp". Det er konkurranser i fjellområder, med minst 500 høydemeter og en minimumsforskjell på 300 meter mellom laveste og høyeste punkt. Arrangørene anbefales å begrense distansen til en varighet på 1 time til 1 time og 15 minutter for de beste, i tråd med det "atletiske" formatet som denne disiplinen har internasjonalt, og framfor alt unngå farlige partier eller ustabilt underlag.»

Kort trail

«Kort» er et relativt begrep, særlig de siste årene. Opprinnelig brukte FFA betegnelsen kort trail om løp på mellom 21 og 41 km med mer enn 1000 høydemeter. De siste årene har utviklingen tydelig gått mot lengre distanser, slik kort trail i VM 2025 viste med sine solide 44,5 km og 3660 høydemeter! Kort trail er likevel ikke et arrangements «barneløp», langt derifra. Det er et krevende format som krever alle egenskapene til en god fjelløper og en god løper, med en innsats konsentrert over noen få timer (fra 2 til 5–6 timer).

Trail i skogen: felles innsats på alpine stier.

Lang trail

I sportens begynnelse kalte FFA trail mellom 42 og 80 km for lang trail. Betegnelsen rommer derfor et bredt spekter av løp som ikke krever de samme egenskapene eller den samme treningen. Det er et hav av forskjell på et maratrail-løp (maraton i terrenget) og et 80-kilometersløp! Mental styrke, fysisk utholdenhet, kontroll på ernæring og væskeinntak samt tid til å trene er alle avgjørende elementer når du skal forberede deg til lang trail.

Ultratrail

Selve navnet på formatet setter fantasien i sving. Tankene går straks til den mest myteomspunne konkurransen i trailkalenderen, UTMB®, og man ser seg allerede som en helt på stiene ... I årevis har vi sett en kilometerinflasjon i trailverdenen: Man skal løpe stadig lenger i stadig tøffere løp. 80, 100, 150 eller til og med 250 km, og 5000, 8000, 10 000 eller til og med 15 000 høydemeter: Ingenting er for krevende for ultraentusiastene, som representerer både en motebølge, en langsiktig trend og en helt egen mentalitet.

Denne typen løp krever grundige forberedelser og må ikke tas lett på: svært stort treningsvolum og et mentalt stål (et løp «tapes» ofte når hodet svikter), en velprøvd strategi for ernæring og væskeinntak og fysisk kapasitet til å tåle svært langvarig belastning (ofte mer enn 20 timer, søvnløse netter ...).

Ultratrail, den ultimate utfordringen – UTMB Mont-Blanc.

Urban trail

Dette er trail i urbane omgivelser, et format som enkelte purister kritiserer fordi de mener trail utelukkende hører hjemme i naturen. Løpene byr på grønne traseer i parker, uvanlige passasjer gjennom historiske bydeler, tekniske partier med trapper og muligheten til å oppleve en bys kulturarv. Løypene er ofte raske og fulle av fartsendringer, noe som krever at du utvikler teknikk, hurtighet og evnen til å akselerere på nytt.

I denne store urban trail-familien finner vi også Ecotrail®, en betegnelse for en serie løp i Europa. Ideen er å lage urbane traseer som følger flest mulig stier, slik at deltakerne får løpe på naturlig underlag. Distansene varierer mye, fra rundt ti kilometer til 80 km.

Skyrunning

Skyrunning organiseres av International Skyrunning Federation (ISF), som ble grunnlagt i 2008 og har base i Italia, disiplinens hjemland. Formatet ble offisielt lansert i 1992 av Mario Giacometti, som hadde et enkelt motto: «less cloud, more sky». ISF definerer skyrunning som «et fjelløp som går opp til eller over 2000 meters høyde, med en gjennomsnittlig stigning på 6 % over hele distansen, og der minst 5 % av den totale distansen har en stigning på 30 % eller mer». Formatene er utpregede fjelløp, luftige og krevende, med høy teknisk vanskelighetsgrad. Forholdet mellom distanse og høydemeter er vanligvis svært høyt.

Disiplinen har en internasjonal serie og nasjonale serier. ISF skiller mellom flere formater innen skyrunning, blant annet: Sky (20–49 km og minst 1200 høydemeter), SkyUltra (50–99 km og minst 3000 høydemeter), Vertical (ren motbakke på minst 1000 høydemeter og maksimalt 5 km i luftlinje), SkySpeed (minst 100 høydemeter og minst 33 % stigning). SkyMarathon betegner løp på minst 30 km og minst 2000 høydemeter, der vinneren fullfører på under 5 timer. SkyRace er den generelle betegnelsen på skyrunning-konkurranser med minst 20 km og 1200 høydemeter.

Vertikalkilometer

Også her beveger vi oss litt utenfor den strenge definisjonen av trailrunning, for vertikalkilometeren («KV» blant innvidde) er strengt tatt ikke trail. Konseptet er enkelt: Man legger en rett trase opp fjellsiden til den har 1000 høydemeter. Staver er tillatt, og stigningen er vanligvis så bratt at man knapt løper, eller ikke løper i det hele tatt. De bratteste og raskeste løpene er Verticale du Grand Serre (Isère), som har 1,8 km i luftlinje, og Fully (Sveits), som tilbakelegges over 1,9 km. Du må selvsagt være en svært god klatrer med optimalt forhold mellom vekt og effekt, men framfor alt må du beherske stavene. Topputøverne i denne disiplinen kommer ofte fra randonee.

Vintertrail

Vintertrail er relativt sjeldent og arrangeres ofte av skisteder. Disse snøkledde løpene gjør det mulig å holde kontakten med sporten gjennom vintersesongen. Løpene er vanligvis ganske korte (10–30 km), og traseene går for det meste på preparerte underlag. Forholdene er gjerne krevende på grunn av kulden og underlaget. Du trenger stor muskelkraft, god kuldetoleranse og evne til å håndtere krevende værforhold.

Sand- og ørkentrail

Det mest kjente sandløpet er Marathon des Sables, som arrangeres i flere varianter på flere kontinenter. Andre løp byr på den samme følelsen av å være langt hjemmefra, med traseer gjennom Atacamaørkenen i Chile eller Gobiørkenen i Kina. Disse løpene går i ørkenen, ofte på sand, og gir en helt annen opplevelse. De gjennomføres gjerne over flere etapper. Du bør definitivt ha eventyrlyst for å sette pris på disse eksotiske opplevelsene, som ofte krever at du klarer deg helt på egen hånd.

Til slutt

Trailrunning har utviklet seg til en hel galakse med et stort mangfold av formater. Fra de korteste og mest intensive løpene til de lengste eventyrene finnes det en konkurranse for alle, tilpasset både ønsker, fysisk og mental kapasitet og hvor mye tid man har til rådighet for å trene i hverdagen.