Trail des Templiers, midt i den ville magien på Causses

Festival des Templiers har sine røtter hos slektningene våre på andre siden av Atlanteren. Etter reportasjereiser til USA i 1991, der de dekket Western States i California og Leadville 100 i Colorado, var journalisten Odile Baudrier og fotografen Gilles Bertrand blant de første i Frankrike som løftet fram denne nye disiplinen. Den het ennå ikke trail, men skulle i løpet av de neste tiårene vokse til det den er i dag.

I 1995 arrangerte Gilles og Odile den første utgaven midt i Parc naturel régional des Grands Causses i Aveyron. Det var et fortsatt ukjent konsept i Frankrike, utenfor Alpene: et løp som gikk utelukkende på sti, et vilt og ekte eventyr med begrenset selvforsyning. Starten på en ny idrett var gått. Den hadde ennå ikke fått navnet sitt, trail. Samtidig begynte suksesshistorien til Trail des Templiers.

© Archives Templiers

Den første utgaven av Templiers ble arrangert i Sainte-Eulalie-de-Cournon. Programmet besto av én distanse, allerede da 80 kilometer, og den raskeste av de 500 pionerene fikk en gjetersekk. Det er et stykke unna de 69 000 euroene i premiepenger som vinnerne av 2026-utgaven skal dele mellom seg. Andre tider, andre skikker.

© Archives Templiers

© Archives Templiers

© Archives Templiers

© Archives Templiers

© Archives Templiers

To år senere flyttet løpet til Nant, en liten landsby med 400 innbyggere. Den ble raskt for liten for et arrangement i stadig vekst. I løpet av de 15 årene i Nant ble det likevel skrevet storslåtte kapitler i Templiers-legenden.

I 2010 flyttet det som nå var blitt en festival, Festival des Templiers, videre til Millau. Her kunne arrangørene uten problemer utvide det omfattende programmet med 16 løp, fra Kids-løp til 100 kilometer, via maratrail og kortere traildistanser. Det finnes noe for alle, fra nybegynneren til ultraløperen, og også egne tilbud for kvinner og tilrettelagt idrett.

© Greg Alric

© Guillaume Larras

© Greg Alric

Arrangørteamet har skapt en helt egen atmosfære rundt løpet, med løyper som nesten hvert år får nye varianter og framhever Causses-landskapet. Fra gårder på kalkplatåene til karstformasjoner, spektakulære klipper og avsidesliggende landsbyer går ferden gjennom et vilt og vernet landskap. Ferme du Cade, Croix de Paulhe, Grotte du Hibou, Dourbie-juvet og Pouncho d'Agast er bare noen av de uforglemmelige og legendariske høydepunktene på de ulike løypene.

Templiers arrangeres sent i sesongen, ofte samtidig med Grand Raid de La Réunion. Det er en perfekt anledning til å avslutte trailåret med stil, sammen med tusenvis av andre entusiaster.

Hovedløpet, Grand Trail des Templiers, er rundt 80 kilometer langt og byr på 3500 høydemeter. Det er dette løpet som har gjort arrangementet kjent. De største navnene i trailhistorien har ført det opp på merittlisten. Pioneren Patrick Renard vant to ganger, det samme gjorde Gil Besseyre og Vincent Delebarre. Her finner vi også nepalesiske Dawa Sherpa, sveitsiske Christophe Jaquerod med to seirer, og franske Karine Herry, som vant Grand Trail des Templiers hele ni ganger. Hun vant også UTMB i 2006 og Diagonale des fous i 2006 og 2011.

© Yves-Marie Quémener

Et annet navn som er uløselig knyttet til løpet, er franske Thomas Lorblanchet. Med fire seirer har han fortsatt rekorden. Mange husker særlig målgangen hans i 2011, da han ble nummer to bak britiske Andy Symonds. Lorblanchet krysset mål hånd i hånd med Thierry Breuil, som etter den siste utforkjøringen mot mål hadde rukket å ta på seg tempelridderutstyr: sverd, hjelm og skjold.

Fra 2010-tallet, i takt med at startfeltet ble mer internasjonalt, kom utenlandske stjerner for å oppleve Causses og kjempe harde dueller mot de beste franske løperne.

© Cyrille Quintard

© Cyrille Quintard

© Cyrille Quintard

© Cyrille Quintard

© Cyrille Quintard

Benoît Cori og Sébastien Spehler, begge med to seirer, samt Maud Gobert ga etter hvert laurbærkransen videre til spanske Nuria Picas, som vant tre ganger, newzealenderne Ruth Croft og Caitlin Fielder, britiske Jonathan Albon med to seirer, den amerikanske stjernen Jim Walmsley i 2022, og senere Thomas Cardin, Pierre Livache, Julie Roux og Camille Bruyas.

Templiers-arrangementet har holdt fast ved sin uavhengighet, til tross for fremstøt fra store selskaper innen sportsarrangementer. I dag er det fortsatt en familieaffære. Odile Baudrier og Gilles Bertrands barn, Anaïs og Kevin, har vært med siden de var små. Kevin er nå meddirektør og ansvarlig for partnerskap og utvikling.

© Cyrille Quintard

• Grand Trail des Templiers, 80 km / 3500 høydemeter

Starten i Millau er unik og full av følelser i den bekmørke natten, bare opplyst av røykbluss. Feltet på 2500 løpere strekkes ut kilometer for kilometer, ikke minst i den brutale stigningen til Carbassas. Den er bred, men svært bratt, og løfter feltet opp på Causse Noir.

Løpet fortsetter på fine skogsbilveier via Betpaumes, Le Sonnac og La Tour. Deretter går det ned mot Peyreleau, høyt over Tarn-dalen, med den første smale stien og den første drikkestasjonen, møtt av applaus fra flere tusen tilskuere.

© Guillaume Salem

Den andre store utfordringen følger Jonte mot eremitasjen St-Michel, kapellet St-Jean-des-Balmes og landsbyen St-André-de-Vézines på Causses.

Deretter går ferden sørover mot Montméjean, klippene ved Rajol, Roquesaltes og den ikoniske buen der, før løypa klatrer opp på Larzac. Hundreårige buksbomtrær, smale stier høyt over bakken og luftige partier følger over terrassene ved Pompidou.

Løperne fortsetter gjennom Dourbie-dalen, forbi klippene ved La Clapade, ned Roubelier mot Massebiau og til slutt opp på Causse Noir.

En teknisk utforkjøring fra CAF, opp den steinete neset Pouncho d'Agast via Faux Monnayeur, forbi Grotte du Hibou og til slutt gjennom buen som markerer lykke og forløsning i Millau.

• Endurance Trail, 100 km / 4000 høydemeter

Her står tre kalkplatåer på menyen, Causse Noir, Causse Méjean og Larzac, samt tre daler: Dourbie, Jonte og Tarn. I tillegg kommer en rekke små landsbyer på Causses og middelaldersteder som Peyreleau, Le Rozier, Le Truel, St-André-de-Vézines, Montméjean, La Roque Ste-Marguerite, Pierrefiche og Mas de Bru.

En svært variert løype der de smale stiene gir følelsen av å gå seg vill i et uberørt landskap.

Det hele starter med en lang kryssing av Causse Noir, 20 kilometer som oppvarming og for å spre feltet effektivt uten kø.

Deretter går løypa gjennom det storslåtte området rundt Tarn-juvet og via Balcon du Vertige, før den stuper ned mot grenda Le Truel i Jonte-dalen. Herfra følger en ny seksjon via La Planque, opp til Espaliès og deretter ned igjen til eremitasjen St-Michel.

© Cyrille Quintard

Her kobler løypa seg på Intégrale-traseen og følger venstre bredd, høyt oppe på klippene over Jonte-dalen, på en svært teknisk sti der farten er lav selv om stigningen ikke er særlig stor. Ved den berømte forhistoriske soppen går ferden mot det historiske kapellet St-Jean-des-Balmes og den gjestfrie landsbyen St-André-de-Vézines, der den fjerde drikkestasjonen venter.

Montméjean nås raskt, før løypa klatrer til Roquesaltes og deretter byr på den tekniske utforkjøringen til La Roque Ste-Marguerite gjennom ravinen Riou Sec. Så går ferden mot Millau langs terrassene på Larzac. En spektakulær avslutning, også om natten, høyt over Dourbie-dalen. Dalen må først løpes ned og deretter opp igjen til Massebiau før veien går mot Cade. Til slutt kommer den ikoniske utforkjøringen ved Grotte du Hibou.

• Marathon des Causses, 33 km / 1550 høydemeter

En balansert løype, men til tider vill og teknisk, som åpner døren til trailverdenen og drømmen om store eventyr. Causse Noir vil ikke lenger ha hemmeligheter for dem som starter på dette maratonløpet. Løypa går først over høye klipper med utsikt over dalene, deretter gjennom store barskoger og utallige raviner som skjærer seg ned i platået. Brede stier leder videre til noen av de flotteste tekniske stiene over Tarn-dalen, før turen går mot Roc Pointu og den fine utforkjøringen til La Cresse.

© Cyrille Quintard

Derfra klatrer løypa opp på platået igjen via ravinen ved La Cresse og de fine partiene i Canoles, før skogsbilveiene leder til Lauglanou og ned mot terrassene over Dourbie. Etter utforkjøringen til Massebiau følger en teknisk stigning via Rocher Troué. Uforglemmelig. Stiene er sandete og steinete, fulle av feller og tekniske utfordringer. Her er det Causses som bestemmer, og løperen som må temme landskapet. En svært vakker avslutning høyt på terrassene, luftig uten å være farlig, med Millau-viadukten som bakteppe.

• L’intégrale des Causses, 60 km / 2600 høydemeter

Starten går i hjertet av den vakre landsbyen Peyreleau, godt kjent for Templiers fordi dette er den første drikkestasjonen på Grand Trail, så livlig på løpssøndagen. Løpet begynner med en liten sløyfe over landsbyen for å spre feltet før den fine stien langs Jonte. Nyt de to kilometerne i dalbunnen og de gigantiske klippeformasjonene på Causse Méjean som gradvis trer fram i mørket.

Deretter venter den velkjente stigningen til eremitasjen St-Michel, opp på Causse Noir og videre til den berømte stien langs klippekantene. Når dagslyset kommer, åpner den eksepsjonell utsikt over Jonte-dalen. Ved den forhistoriske soppen går løypa mot St-André-de-Vézines via kapellet St-Jean-des-Balmes og fine skogsbilveier der løperne igjen kan finne steget.

© Cyrille Quintard

Deretter følger den klassiske Intégrale-traseen via La Roujarie, St-André, Montméjean, Roquesaltes og La Roque, før Larzac-delen begynner. Finalen er uendret: en lang utforkjøring til Massebiau gjennom ravinen Roubelier, opp til Cade og videre til løypas høyeste punkt, Pouncho d'Agast. Så går det for fullt mot mål, med passering gjennom Grotte du Hibou.

• La Rock’Voizine, 50,5 km / 1834 høydemeter

Dette er nykommeren på programmet i 2026. Med inspirasjon fra L’intégrale des Causses og Marathon du Larzac blir dette den tredje traverseringen under festivalen. La Rock’Voizine er en Intégrale over Causse Noir, med start i Saint-André-de-Vézines, som har ønsket Templiers velkommen i 16 år med ekte Causses-gjestfrihet. Tre severdige områder står på programmet. Løpet er forholdsvis tilgjengelig, med moderat stigning og en litt snillere profil enn de andre Templiers-distansene:

Montméjean, klippene ved Rajol og Roquesaltes

Klippene ved Caoussou

Klippene ved Boffi og den berømte Boîte aux Lettres

© Cyrille Quintard

Kort sagt: Causse Noir på sitt mest ekte, med tekniske partier avløst av transportetapper på skogsbilveier mellom Montplo, Maubert, Longuiers, Monna og Lauglanou, før den siste utforkjøringen fra Carbassas.

• Marathon du Larzac, 35 km / 1450 høydemeter

Marathon du Larzac starter i grenda La Salvage, en fredelig oase ved dette Causses-området og den gamle tempelridderkirken. Først går løypa i en liten runde rundt området, før den setter kursen mot Pierrefiche. Deretter vender den tilbake til La Salvage, hvor en drikkestasjon er på plass. Så følger en flott utforkjøring gjennom ravinen Laumet, før løypa klatrer til terrassene ved La Clapade.

© Cyrille Quintard

Ved ravinen Font Longue følger en utforkjøring til stien langs Dourbie i 1,5 kilometer, før en gammel bygdestil klatrer opp på Larzac via Grand Camp, med 350 høydemeter. Ved gården Mas de Bru venter utforkjøringen til Massebiau gjennom Roubelier-ravinen.

Finalen er uendret, med en direkte og bratt stigning opp på Causse Noir mot Ferme du Cade, 480 høydemeter, og den tradisjonelle drikkestasjonen i den vakre sauefjøsen. Deretter går det mot Pouncho, klippekanten og utsiktspunktet. Et raskt blikk på utsikten, så er det tid for den berømte utforkjøringen mot Millau og passeringen gjennom Grotte du Hibou.

• La Boffi Fifty, 46,5 km / 2005 høydemeter

En mellomdistanse for deg som vil teste deg før du går løs på Intégrale eller Templiers. Men ikke la deg lure: avslutningen er svært teknisk og røff, farten blir lav og du trenger et godt fysisk grunnlag. Løpet, som åpner lørdagen, følger Marathon des Causses, en lett og løpbar trase, før en svært teknisk og vill sløyfe legges til gjennom det storslåtte klippelandskapet ved Boffi.

Etter to kilometer på vei mot grenda Carbassas må løperne klatre hardt for å komme opp på Causse Noir. Derfra følger en fin traversering nordover, før løypa går mot Roc Pointu og den tekniske utforkjøringen til landsbyen La Cresse.

Deretter går det opp gjennom en trang dal, med smale, steinete canoles mot toppen. Tilbake på platået venter fine, til tider sandete skogsbilveier for dem som vil strekke steget. Her løper det, det er lett, og det er bare å nyte.

© Guillaume Salem

© Cyrille Quintard

© Greg Alric

© Cyrille Quintard

Etter Lauglanou går løypa mot Longuiers og de store Boffi-klippene over Dourbie-juvet. Dette er terrengløping på høyt nivå, med stier som er typiske for Grands Causses. Her skifter landskapet karakter. Det blir svært teknisk, steinete og vilt, og løypa følger klippene tett. Du trenger sikre føtter.

Her løper man lite og sakte. Det går ikke unna. Men for et landskap, for en lekeplass. Dette er en løype for terrengløpere som liker å gi alt i teknisk terreng. Etter utforkjøringen gjennom Monna-ravinen klatrer løypa til Ferme du Cade, der det er drikkestasjon, før den klassiske finalen i det storslåtte landskapet ved Pouncho d'Agast og den enorme steinkragen.