Clem Qui Court gjør Backyard-løpet sitt til en solidaritetsaksjon på nær 1,5 million euro

Théo Detienne tok siste runde

Prinsippet var enkelt: 5,7 km og 150 høydemeter på under en time, med ny start hver 60. minutt. Ingen ekstra hvile. Den som ikke står på linjen i tide, eller velger å stoppe, er ute.

Av de 116 som sto på startstreken, gikk 26 ut på den aller siste runden etter 25 timer. Théo Detienne, proffløper på trail for Brooks, vant denne første utgaven med beste tid på de siste 5,7 kilometerne: 24:22. Han kom foran Mathieu Delpeuch (24:56) og Victor Guerdin (25:42). Blant dem som fullførte alle 25 rundene var blant andre Benoît Girondel, Jean-Will Smith, Hugo Deck, Blandine L’Hirondel og Stéphanie Gicquel, første kvinne.

Stjerneløpere og innholdsskapere på samme startstrek

Det var en av Clément Deffrennes ambisjoner: å samle trailprofiler og nettpersonligheter i samme eventyr. Og satsingen gikk opp. Blandine L’Hirondel gjennomførte alle 25 rundene, med en ekstra dæsj galskap: nytt kostyme hver eneste runde. Hugo Deck, som vant Diagonale des Fous tre uker tidligere, fullførte også, og la nesten 150 km til kontoen. Ludovic Pommeret holdt det gående i 18 runder, over 100 km, før han nøt arrangementet på sin egen måte, blant annet ved å ta på seg toppturski for én runde.

Mathieu Blanchard, som var tilbake etter sju måneders pause og en operasjon i hælen, nøyde seg med fire runder, utkledd som Spider-Cochon. Poenget var et helt annet: å pinne på seg startnummeret igjen og dele stemningen med de andre deltakerne. Aurélien Sanchez, første franskmann som har fullført Barkley Marathons, ga seg etter 15 runder og pekte på hvor mentalt tøft formatet er, der man hele tiden må mobilisere seg på nytt for å starte en gang til. En annen fin historie er Jean-Will Smith. Han kom fra Rodrigues, på Mauritius, og møtte Clem Qui Court igjen flere år etter at de første gang traff hverandre på et Backyard-løp på øya. Denne gangen fullførte han alle 25 rundene.

Blant innholdsskaperne fullførte Eric Flag, Gaspacho, Bader, Eliette og Julie fra AfterUsTwinz også alle 25 rundene. Andre dro det til 15 runder (Théo Sabadel, Marrant Club), 14 (Mathis Dumas og Courspetitetomate) eller 12 (Hugo Tout Seul). Selv de største navnene på YouTube fikk merke hva dette formatet krever. Tibo InShape hadde støtte fra kjæresten Juju Fitcats, som fikk kjenne på hvordan det er å være supportcrew gjennom et langt løp. Laink og Nogodi holdt ut til ellevte runde.

Fellesskapet stilte opp

Utover de inviterte profilene stilte også medlemmer av Clem Qui Courts fellesskap opp, og noen overgikk målene sine med god margin. Marc Malembits, som hadde gullbillett, var blant de siste 26 løperne som fortsatt var med på den avsluttende runden. Pierre Delahousse, som i utgangspunktet siktet på fem runder, endte på ni. Det han tar med seg, er først og fremst møtene underveis: «Jeg har møtt 45 fantastiske folk!».

Nicolas Petitfrère tok 17 runder, over 100 km, før smertene fikk ham til å gi seg. Thomas Siot, medlem av Clem Qui Corp, nådde 21 runder, over 120 km. Etter fem måneder med skade valgte han å spare knærne fremfor å risikere en ny runde med rehabilitering.

Ikke alle var kommet for å prestere. For noen var det en personlig utfordring i seg selv å fullføre noen få runder. Pablo Brimeux fra KillCam-teamet løp 71 km på 12 runder, til tross for kvalme og et besøk hos helsepersonellet. Deltakelsen hans ga også 2 160 euro til foreningen Rêves.

En annen prestasjon fortjener å løftes frem: Julien Petitfrère fra P’tit Duo løp arrangementets raskeste runde på 21:01, altså 3:41 min/km. En imponerende fartsøkning i en utfordring der utholdenhet og jevnhet vanligvis teller mest.

Louane, høydepunktet i de 25 timene

Midt i prestasjonene og aktivitetene var et av de sterkeste øyeblikkene knyttet til Louane (16). Takket være foreningen Rêves, som var partner i prosjektet, fikk den unge bretonske jenta oppfylt ønsket sitt: å møte Clément Deffrenne og løpe en runde sammen med ham. Hun ble rammet av kreft med spredning som åtteåring, og har i dag senskader som påvirker bevegeligheten. Likevel holder hun på med idrett, blant annet svømming og friidrett i rullestol.

I sendingen fortalte hun hvor mye Clems videoer hadde hjulpet henne gjennom tunge perioder: «Du har hjulpet meg masse med videoene dine. Jeg har sett dem om og om igjen, og de har hjulpet meg å motivere meg og å ta meg sammen igjen». Noen timer senere løp hun de 5,7 km i en runde sammen med youtuberen. Inoxtag ble til og med med dem i direktesendingen. Ingen tid å jage og ingen prestasjon å hente denne gangen. Bare et øyeblikk av samhold som oppsummerer ånden i de 25 timene perfekt.

En opplevelse som gikk helt inn bak skjermene

Arrangementet var mer enn selve løpet. Nettstedet les25hquicourent.fr var utformet som et interaktivt datamaskinskrivebord, med live-resultater, oversikt over innsamlingen, tilgang til sendingen, nettbutikk, eksklusivt innhold og minispill. Samlekort med deltakerne i hovedrollen fullførte opplegget og knyttet fellesskapet enda tettere sammen.

Publikum ble oppfordret til å følge arrangementet på avstand, slik at løpet på stedet kunne gå sin gang. På Twitch nådde Clem Qui Courts sending en topp på 159 817 samtidige seere, ifølge et uavhengig målingsverktøy. Vår direktesending på Stadion passerte 200 000 tilkoblinger.

Nær 1,5 million euro til Rêves

Det var egentlig det andre store målet med de 25 timene: å samle inn flest mulig gaver til foreningen Rêves, som oppfyller ønsker for alvorlig syke barn. Det opprinnelige målet på én million euro ble nådd og utløste en ekstra runde. I tillegg kom inntektene fra nettbutikken, anslått til rundt 430 000 euro. Til sammen nærmet innsamlingen seg dermed 1,5 million euro. Et eksepsjonelt resultat for en første utgave, som gir arrangementet en ny dimensjon.

Med 116 deltakere ved start, 26 løpere fortsatt med etter 25 runder og en massiv mobilisering foran skjermene klarte Clem Qui Court satsingen sin: å få trail, innholdsskapere og et helt fellesskap til å møtes rundt én og samme sak.

Arrangøren har nevnt en andre utgave, men så langt finnes ingen offisiell kunngjøring. Én ting er likevel sikkert: disse 25 timene viste at trail kan strekke seg langt utenfor sin egen verden.